Sakte men sikkert.

En jente gikk nedover veien. Det var en smal grusvei, som snirklet seg til både høyre og venstre som en slange, med ett grått og ru skinn. Hull var det i veien, som i de fleste grusveier, som ingen hadde sett over på minst ti år. Ett av kommunens mange sparetiltak. Det vokste alskens små blomster...

Mørket

Vinden ulte mot vinduet og de gamle veggene knirket og knaket så mye at hun trodde de var sinte på hverandre. Sara lå i den gode varme senga. Hun frøs på tærne og krøllet seg sammen under dyna, nesten som et beltedyr. Hun syntes hun hørte noen utenfor og strakk seg mot vinduet. Det var ingen der....

En vakker morgen

Sola tittet fram fra fjellet og varmet kinnene til Robert. Nysnøen lå som et hvitt teppe på bakken og fjellene var også helt hvite. Alt var så vakkert og nesten litt trollsk, selv om det var midt i byen. Byen sov ennå, ingen mennesker på gata, bare Robert. Byen holdt pusten. Som om den viste at d...
Hilde Høgsnes

Hilde Høgsnes

25, Tromsø

Forfatterspire, nerd, vampyrjeger.



Kategorier

Arkiv

hits